Synkronisering av kamera og lyd når mørketiden nærmer seg

Hvorfor høsten setter synkroniseringen på prøve

Når oktober er kommet, flytter mange konserter og lokale festivaler inn i kulturhus, bygdehus og små klubbscener. Lyset er svakere, rommene er mindre, og opptakene varer ofte lenger enn man har planlagt. Det er akkurat da synkroniseringen av flere kameraer og lydspor viser om forarbeidet holder.

Jeg er Ingrid, og jeg har stått ved miksebordet på scener langs Sørlandskysten i mange sesonger. Det jeg ser igjen og igjen, er at bilde og lyd sjelden glipper under selve opptaket. Problemet oppdages i redigeringen, flere dager senere, når det ikke lenger er mulig å gjøre noe med det.

I modul 4 på kurset går vi gjennom tre hjelpemidler: håndklapp, timecode og redigering. Dette notatet handler om hvordan du bruker dem nå i høstsesongen, med kortere dager, mer kondens på linsene og flere som bytter batteri midt i settet.

Klappen som første og siste referanse

Den enkleste referansen er fortsatt en tydelig håndklapp foran alle kameraene, mens lydopptakeren går. Be en person stå midt foran scenen, løfte hendene i synsfeltet til hvert kamera og klappe én gang, kraftig og tydelig. På lydsporet blir det en skarp topp som er lett å finne i bølgeformen.

Husk at høstkonserter ofte får pauser, og at kameraer kan stoppes og startes på nytt. Gjør derfor en ny klapp etter hver pause, og gjerne en siste klapp når siste sang er over. Da kan du sjekke at ingen kamera har drevet fra lydsporet i løpet av kvelden.

Klappen krever at alle på mannskapet vet når den kommer. Avtal signalet i forkant, for eksempel et nikk fra den som styrer lydopptakeren, slik at ingen kamera står med lukket deksel eller er rettet mot gulvet i det øyeblikket.

• Klapp før første sang, etter hver pause og etter siste sang
• Alle kameraer må se klappen, ikke bare hovedkameraet
• Avtal signalet med mannskapet før dørene åpnes

Timecode: fint å ha, men bare hvis utstyret snakker sammen

Timecode gir hvert klipp et felles klokkeslett, og redigeringsprogrammet kan legge sporene på linje nesten automatisk. Det forutsetter at alle kameraer og lydopptakeren har fått samme tid fra start, og at ingen har skiftet batteri uten å sjekke klokken på nytt.

I små produksjoner har ikke alle kameraene støtte for ekstern timecode. Da er det bedre å stole på klappen og bruke timecode som en ekstra kontroll enn å tro at tallene stemmer. Jeg anbefaler å sette klokkene samtidig i garderoben, før utstyret bæres inn i kalde rom hvor batteriene tapper raskere.

Skriv ned klokkeslettet du stilte inn og hvilket kamera som er hovedkilde. Det er en liten linje på sjekklisten, men den sparer deg for lange søk når et klipp mangler metadata etter overføringen fra minnekortet.

Lydsporet som fasit og hva du gjør med drift

Velg ett lydspor som fasit, vanligvis feeden fra miksebordet, og la kameralyden bare være hjelp til å finne klappen. Da trenger du ikke velge mellom flere versjoner av samme øyeblikk når du setter sammen sluttresultatet.

Over en lang kveld kan små kameraer og opptakere drive litt i forhold til hverandre, ofte bare noen få bilder. Det merkes først i sanger med tydelig rytme, der munnbevegelser og trommeslag glir fra hverandre. Sjekk synken ved starten, midt i og mot slutten av hvert klipp, og juster bit for bit i stedet for å dra hele sporet.

Er du usikker, kutt heller til et annet kamera et par sekunder før avviket blir synlig. Seeren legger sjelden merke til et kutt, men legger alltid merke til lyd som ligger etter bildet.

• Miksebordets feed er fasit, kameralyd er hjelp
• Kontroller synken tre steder i hvert lengre klipp
• Kutt til et annet kamera hvis avviket ikke kan rettes

Praktiske råd for kalde og mørke kvelder

Kalde lokaler gir raskere batteriforbruk, og kamera som flyttes fra bil til varm sal kan få kondens. La utstyret stå innpakket noen minutter før du slår det på, og ha reservebatterier i lommen, ikke i vesken som blir stående kaldt.

Merk minnekortene tydelig per kamera, og ta aldri bort et kort før du har kopiert innholdet to steder. Oppgi kameraets navn i filnavnet, for eksempel scene_venstre eller midt, slik at du vet hvilket klipp som hører til hvilken vinkel når du sitter foran tidslinjen.

Avtal også med arrangøren hvem som får se materialet og når. Opptak av autoriserte konserter skjer med samtykke fra deltakerne, og redigeringen skal følge det som er avtalt. Det tar vi grundigere i modul 1, men det hører med i planleggingen allerede nå.

Slik øver du før neste konsert

Bruk en lydprøve eller et øvingsopptak til å teste hele kjeden: klapp, timecode, lydfeed og overføring. Ta et kort klipp på hvert kamera, legg dem på tidslinjen og kontroller at alt ligger på linje. Finner du feilen da, koster den ingenting.

Øv gjerne på å synkronisere to kameraer og ett lydspor først, før du legger til flere. Når rutinen sitter, er det enkelt å utvide. Mange deltakere på kurset sier at det som tok tid i starten, ble en rolig rutine etter tre–fire øvelser.

Lag deg en liten sjekkliste for synkronisering og ha den med i kameraveska. Den bør nevne klappen, klokkene, filnavn og kopiering av kort. Mer trenger du ikke for å gå inn i høstens konserter med god kontroll.

Synkronisering handler mer om vane enn om dyrt utstyr. En tydelig klapp, riktig stilte klokker, ett lydspor som fasit og en kort kontroll underveis gir deg opptak du kan stole på også i kalde, travle høstkvelder. Prøv rutinen på en lydprøve før den neste konserten, og la sjekklisten følge utstyret slik at hele mannskapet gjør det samme hver gang.